Mer livskvalitet takket være fremtidens pleiere?
Digitalisering er en viktig faktor. Beboerne vil i fremtiden ha mer teknisk erfaring og forlange mer digital underholdning. Takket være fremskritt innen robotikk, forskning på sunn livvstil og behandling av ulike sykdommer, vil eldre personer trolig kunne leve mer selvbestemt. I fremtidens bo- og omsorgssentre må pleierne derfor skaffe seg kompetansen og videreutdanningen de trenger for pleie av kommende generasjoner. Det omfatter mange oppgaver: Føre tilsyn med beboernes helse og velvære, gi dem medikamenter eller tilby følelsesmessig støtte og holde dem med selskap.
Nedenfor presenterer vi tre områder for deg som er viktige for fremtidens pleiere, og som påvirker beboernes livskvalitet på en positiv måte.
1. Mennesket står i sentrum ved omsorg
Nye generasjoner av beboere havner i omsorgssystemet – teknisk anlagte eldre personer med andre forventninger til egen livsstil, som er vant til en høy grad av individualisering – og pleierne må finne metoder for å kunne oppfylle disse nye kravene. Mens nåtidens beboere gjerne leser en bok eller spiller sjakk, vil fremtidige generasjoner forvente internettilgang eller spille videospill. Det er omsorgsleverandørens oppgave å tilrettelegge for dette og tilby aktiviteter som beriker beboernes liv. Mennesket må altså stå i sentrum ved omsorg. Beboerne må behandles som individer og likeverdige parter. Fremfor å påta seg samtlige oppgaver på deres vegne, bør de bevisst tildeles egne oppgaver.
Digitalisering og nye teknologier vil bli inkludert i mange av beboernes aktiviteter, men det er like viktig at pleierne integrerer personaliseringen i andre erfaringer og prosesser.
I en analyse av teamet «fremtidens bo- og omsorgssentre» ble det poengtert at enkelte europeiske bo- og omsorgssentre allerede går foran som et godt eksempel når det gjelder å bringe inn nye perspektiver i omsorgsmodellene. For eksempel ble et bo- og omsorgssenter i Storbritannia utformet i tråd med hverdagsrytmen: Innkjøp, oppvask, dekke bordet og mer kan gjøres på dette området. Enkelte situasjoner etterlignes mest mulig autentisk: En klinikk med venterom på stedet, en frisørsalong, til og med en frukt- og grønnsaksbutikk. Beboerne behandles som «kunder» og personalet griper kun inn når det er påkrevd. En lignende modell ble utarbeidet for demenspasienter i Nederland. De ansatte har ingen typiske arbeidsuniformer og mottok opplæring i gastronomi. Analysen fremhever at begge modellene setter beboernes livsglede i sentrum, slik at de kan nyte øyeblikket også mot slutten av sine liv.
2. Videreutdanning for bedre pleie
Omsorgsbehovet til en beboer avhenger av den respektive helsetilstanden. Standardbehandlinger vil være uegnet, fremfor alt fordi fremtidens beboere forventes å lide av andre ting enn i dag: Sykdommer som demens vil trolig forekomme hyppigere og neurodiversitet som ADHD og autisme vil bli oppdaget oftere.
Pleierne har riktig nok en yrkesutdanning, men kan utvide sine ferdigheter og kompetanse ytterligere gjennom fagbasert videreutdanning. I tillegg til viktige standardkurs, eksempelvis om demens, må pleierne også videreutdannes innenfor andre områder, som omgang med lidelser innenfor autismespektret eller om LHBT+-identiteter, for stadig flere beboere vil ha en slik tilhørighet.
Fremtidens pleiere må også være åpen for å tilegne seg kunnskap om nye teknologier til støtte for konkrete aktiviteter. Dette kan gjelde digitale løsninger for registrering og overvåkning av beboernes helsetilstand, bruk av virtuell virkelighet under utdanningen eller samarbeid med omsorgsroboter.
3. Løsninger for mer tid
En av de største pleieutfordringene er manglende tid til rådighet. Årsakene: For mye byråkrati og underbemanning grunnet for få ansettelser og mange som bytter arbeidsgiver. Dette problemet kan ikke løses på kort sikt. Teknologi er trolig den raskeste måten å øke effektiviteten ved bo- og omsorgssentre på, slik at personalet får mer tid til pleie, men det finnes også andre løsninger som kan virke positivt. Mer uavhengighet for menneskene ved bo- og omsorgssentre vil ikke bare øke deres livskvalitet, men også gi pleierne mer tid til beboere som trenger ekstra hjelp. Dette aspektet er tett forbundet med prinsippet om at mennesket står i sentrum. For friske og aktive beboere som får opptre selvstendig vil være langt mer uavhengige. Dersom også de sekundære oppgavene ved bo- og omsorgssentre (støtteoppgaver for den sentrale driften, som vasking av tekstiler) utformes på en mer effektiv måte, kan pleierne bruke enda mer tid på beboerne.
De raske og grundige rengjøringsprogrammene til våre profesjonelle vaske- og oppvaskmaskiner tilbyr infeksjonsvern og registrerer maskindata, for ytterligere prosessoptimalisering. Serviceteamet til Miele Professional sørger dessuten for at maskinene fungerer optimalt og omfanget av bortfall reduseres til et absolutt minimum. Betjeningen av våre vaskemaskiner, tørketromler og oppvaskmaskiner er svært intuitivt og trenger knapt noen beskrivelser. Denne tiden kan pleierne investere i andre opplæringer, for å kunne ta best mulig vare på beboerne.
Støtte livskvaliteten
Fremtiden kommer raskere enn vi tror. Nye generasjoner gjør sin inntreden i pleiesystemet, slik at pleierne trenger opplæringen og ressursene som trengs for å oppfylle de nye kravene til fremtidens beboere. Sammen kan vi tilbyr beboerne mer livskvalitet. Finn ut, hvordan disse løsningene fra Miele Professional hjelper deg videre.
- 1.careandnursing-magazine: https://careandnursing-magazine.co.uk/technological-future/
- 2.savills: https://www.savills.com/research_articles/255800/333726-0
- 3.20Economics: https://www.statista.com/topics/7965/residential-care-in-europe/#topicOverview
- 4.hee.nhs: https://www.hee.nhs.uk/our-work/person-centred-care
- 5.theguardian: https://www.theguardian.com/social-care-network/2017/jul/31/care-homes-future-paul-burstow
- 6.healthdata: https://www.healthdata.org/research-analysis/health-policy-planning/health-forecasting
- 7.Statista: https://www.statista.com/topics/7965/residential-care-in-europe/